Herre, lær meg å elske

[Siw]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal uttrykke meg her. Jeg kjenner bare at det er noe jeg virkelig trenger - å lære meg å elske. Det er som om jeg mangler noe... Jeg kommer så ofte til kort. I flere uker har jeg kjent denne korte bønnen inni meg "Herre lær meg å elske!"

Det rare er at jeg stadig minnes om det også. På flere måter. Enten gjennom det jeg møter i hverdagen, eller gjennom sanger jeg hører. Gjennom bibelvers jeg minnes. Ja, til og med gjennom humor.


Det er ikke bare jeg som trenger dette i dag. Jeg ser mer og mer hvor viktig det er, ikke minst i det arbeidet vi skal utføre. Å da tenker jeg faktisk ikke på evangelisering - jeg tenker på felleskap, omsorg og medmennesklighet.
Jeg kommer så alt for ofte til kort!! Både i mitt eget forhold, til mine barn og min familie, til mine venner, til mine kolleger - til de som trenger det. Og jeg kommer så absolutt til kort i forhold til Gud.

Herre, hva vil det egentlig si å elske deg?

Når fariseerne spurte Jesus hva det største budet var, så svarte Jesus "Du skal elske Gud og dine medmennesker"
Paulus snakker om tro, håp og kjærlighet - størst av dem er kjærlighet.
(les gjerne andakten til Åleskjær i dette tema
http://www.jesusonline.no/nettavis/publish/Andakter/Tro_haap_og_kjaerlighet.shtml )

Mor Teresa sa en gang "Om du kommer hit for å hjelpe meg fordi du elsker de fattige, da kommer du til å bli utbrent før det har gått tre måneder. Men om du kommer hit for å hjelpe meg fordi du elsker Jesus - da får du den kraften du behøver"

Så Herre, lær meg å elske deg! I need you!

En start tror jeg er å huske på at Gud alltid elsker oss først.
http://livetiordet.blogspot.com/2007/03/gud-har-elsket-oss-frst-men-vi-taler-om.html

I går, da jeg snakket med noen om denne bønnen jeg har, ble jeg oppmuntret av en som sa "når du bærer denne lengselen i deg, da vil det skje. For Gud svarer på slike lengsler. Det er liksom første steget"
Så i steden for å bekymre meg over det jeg ikke har, kan jeg altså takke for at Gud for lengselen han har lagt ned i hjertet mitt. Det er håp!"

Jeg tror det er en svært viktig bønn. Jesus advarte om de siste tider, at kjærligheten skulle bli kald hos de fleste...
Nå handler det ikke om å streve seg til å bli bedre. Jeg tror ikke det. Jeg tror det handler om å ta i mot. Være åpen for Guds kjærlighet. Paulus skriver jo til Romerne (5;5) at håpet ikke skuffer, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter.

Derfor ber jeg "Herre, lær meg å elske. Lær meg å gripe dette - lær meg å BRUKE DET. Det trengs så sårt, i mitt hjerte, i min tjeneste, i min omsorg for andre. Vi trenger din kjærlighet"
_________________
http://www.livetiordet.blogspot.com/

[gråtass]

Det var en bra post. Jeg synes det er bra å søke mer. Det er et sunnhetstegn, tror jeg.
Det er jo på en måte grusomt ikke å være i stand til å elske. Men jeg tror helt sikkert du og mange andre kristne lykkes bedre med dette enn det man tror. Det kan være, at man ikke kan sammenligne med hvordan det hadde vært å være hel tom, for å si det på den måten. Jeg levde før jul et halvt år uten noen involvering i troen, og følte på slutten hvor avstumpet jeg var blitt. Etter en kraftig omvendelse, (som jeg tror Gud gjør en i stand til i hjertet), så kjenner jeg tydelig forskjellen.
Kjærlighet er vel på flere nivåer. Praktiske ting i for eksempel menigheten viser vel kjærlighet. Det beste er vel om det kommer direkte fra hjertet. Men det er vel en vei å gå, å kunne høre hva hjertet sier. Kjærlighet kan nok fort bli masete for en selv og omgivelsene også. Det smarte er vel å vente på åpne dører i mange tilfeller. (vel)
Teorier og fine ord om at Gud elsker meg, er ikke nok for meg. Jeg må kjenne i hjertet hver dag, at det er sant. Etter jul har det vært sant. Samtidig er det utrolig viktig, tror jeg, at man forstår, at disse pene ordene om Guds kjærlighet til oss faktisk er sant, selv om vi ikke føler det. Jeg har levd veldig mye av og på som kristne i mange år, men har aldri opplevd, at Gud har forsvunnet uansett hva man har gjort. Har man sagt ja til Jesus, er det bare en ting som kan få en bort fra Gud. Og det er å si nei til Jesus. Så søket etter kjærlighet eller andre ting må ikke bli et kjør etter å bli akseptert av Gud. Vi er blitt bra nok for Gud på grunn av hva Jesus gjorde. Når vi aksepterer Jesus, så blir vi automatisk gode nok.

[LeifGunnar]

Hovedproblemet er nok at vi mennesker står imot Herrens veier foirdi de ikke er av denne verden. Her er fem tekster som viser hvordan det var og hvorda det er:

Jer 6:16
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa:

Vi vil ikke vandre på den.

Jes 28:12
Det var han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile.

Men de ville ikke høre.


Jer 6:16
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa:

Vi vil ikke vandre på den.

Matt 23:37
Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene.

Men dere ville ikke.

Matt 13:13
Derfor taler jeg til dem i lignelser.

For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.

Egentlig svært lett å se hva problemet er.
_________________
Åp 14:7
Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!

[gråtass]

Det er vel ikke fullt så enkelt. Man ser stor forskjell på troende før og etter Jesus død i bibelen. Viljen er tilsynelatende mye større etter Jesus død. Jeg mener grunnen er, at Jesu død og oppstandelse gir oss muligheten til å få en ny ånd. Viljen til vår nye ånd er det ikke noe i veien med. Likevel sier Paulus, at man skal jage etter kjærligheten.

[bbuan]

Hei Siw !

Fant dette innlegget fra deg for over ett år siden. Det er nok håp når du opplever at du mangler noe.
Paulus, som en ettablert kristen kom i denne sittuasjonen i Rom 7. Det gode (kjærligheten) som jeg vil gjøre , makter jeg ikke å gjøre. Han roper ut i fortvilelse. Meg elendige menneske hvem skal fir meg fra dette dødens legeme ???? Svaret kom med en gang. Gud være takk , ved Jesus Kristus.

Her ligger eneste svaret på ropet fra ditt indre Siw. Ved Jesus Kristus. Vi kan streve i 50 år for å klare å elske med Guds agape kjærlighet, men vi har ingen mulighet. Men i det øyeblikk vi gir opp, og lar Jesus i oss begynne å elske, da vil det fungere.

Paulus sin bekjennelse etter at han så svaret. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

Bjørn
_________________
Lukas 4,18. Herrens Ånd er over meg, for Han har salvet meg for å forkynne EVANGELIET for FATTIGE.